Dette er Annes appell i sin helhet:
«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker»
«Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger».
Dette står i dyrevelferdsloven §3. Jeg er stolt over å bo i et land som har nedfelt i lov at andre skapninger ikke har verdi kun i kraft av å være til nytte for meg. De har verdi i kraft av å være til. Men hva betyr dette i praksis?
For tretten år siden ble pelsdyrnæringa pålagt å rydde opp. Fremdeles kommer likevel det ene forferdelige eksempelet etter det andre på at dette ikke har skjedd. Bildene av blodige dyr er hjerteskjærende og voldsomt provoserende.
Man kunne kanskje tenke seg at hvis bare forskrifter og retningslinjer ble overholdt, hvis vi bare fulgte bedre med, hvis bare mattilsynet brukte mer ressurser og hvis, hvis, hvis, så kunne vi få en etisk forsvarlig pelsdyrnæring med god dyrevelferd. Men rev og mink vil aldri ha et godt nok liv i bur – rovdyr har ikke velferd i bur.
Dette handler ikke om at vi mener at alle pelsdyrbønder er monstre. Forsvaret for næringa kommer gjerne i form av en pelsdyrbonde som får si på TV at hen er glad i dyra sine og behandler dem godt. De folka finnes. De som følger forskriftene og er dyktige pelsdyrbønder. Men dette er likevel ikke nok.
For problemet er mer grunnleggende enn bittskader og sår. Problemet er å basere en næring på å systematisk hindre dyr i å utøve sin atferd. Det er en forskjell på domestiserte dyr og rovdyr. Faginstanser som Veterinærforening, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk mener pelsdyrnæringen i sin nåværende form ikke tilfredsstiller god dyrevelferd. En mink trenger å svømme. En rev trenger å grave. Dette er ikke mulig og vil heller ikke bli mulig i bur.
I dag subsidierer regjeringa pelsdyrnæringa med 20 millioner kroner i året. Det er helt absurd. Det bør ikke være en diskusjon OM vi skal slutte med pelsdyr. Det eneste akseptable er en diskusjon om HVORDAN. Pelsdyrnæringa må avvikles og de pengene vi nå bruker på subsidier må brukes til avvikling. Pelsdyrbøndene må få støtte til å legge om driften.
Regjeringas viktigste argument for å beholde pelsdyrnæringen er at dette er en lønnsom næring og at etterspørselen etter pels fører til at dyr uansett vil lide. Forholdene er verre i Kina, så det er bedre at det skjer her. Dette er en total resignasjon. Skulle vi tenkt slik på andre områder ville vi alltid latt de tregeste sette standarden.
Stortingsmeldingen som ble presentert 4. november sier at det fullt mulig, både praktisk og juridisk, å avvikle pelsdyrnæringen. I bunn og grunn er dette et verdispørsmål: Er vi villige til å la dyr lide for profitt?
I september ble det gjort en opinionsmåling der 64% svarte at de vil avvikle pelsdyrnæringen. Av de yngste velgerne var hele 84% for avvikling. Regjeringa går derimot i sin Stortingsmelding for å videreutvikle næringa. Dette er ikke framtidsretta. Og det er et politisk ansvar å si nei til en unødvendig næring som gir unødvendig lidelse. Neste år er det Stortingsvalg. Still politikerne til ansvar! Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Pelsdyrnæringa må avvikles.
Dette er Maxs appell:
Kjære dyrevenner, det er godt å se dere – men jeg er ikke glad for å være her!
Når det er sagt hadde jeg et håp. Jeg hadde et håp om at årets fakkeltog ville bli en seiersmarsj. Jeg hadde et håp om at denne unødvendige mishandlingen av pelsdyrene skulle ta en slutt – i hvert fall her i Norge. Dessverre ble det nok et nederlag for oss og for Norges pelsdyr.
Det er på tide at vi får en slutt på denne galskapen. Rev og mink er aktive rovdyr, og det å bure dem inne er uforenlig med deres grunnleggende behov. Og her er det også noe viktig å ta med seg: Uansett hvor godt en bonde behandler pelsdyra sine kan dyrene ikke leve gode liv. På toppen av dette ser vi igjen og igjen eksempler på vanskjøtsel og dyreplageri i næringa.
Vi trenger ikke mer tid til å forske på dette; vi vet at pelsdyrnæringa er uetisk. Vi har ventet lenge nok. Vi har gått i tog år etter år, og mange av oss vil antakelig gå i tog også neste november. Vi har ventet lenge nok på at Norge skal avvikle pelsdyrnæringa og stanse importen av pelsprodukter, og vi kommer ikke til å gi oss.
Vi vet at pelsdyrnæringa er en direkte hindring for pelsdyrenes velferd. De fleste av oss vil ha vekk pelsdyrnæringa, nettopp fordi vi vet dette. Likevel fortsetter styresmaktene å ignorere stemmene våre! Det er så trist, ikke bare fordi pelsdyrnæringa får fortsette å tråkke på dyras rettigheter, men også fordi det er så mange andre viktige kamper å ta for dyr i Norge. La oss begynne å respektere dyra som det de er – levende skapninger!
Vi i Grønn Ungdom skal selvfølgelig stå sammen med dere, og sammen med NOAH, i kampen for pelsdyrenes velferd – men også i kampen for sirkusdyr, ville dyr og husdyr i Norge
Toppkandidater Harald Moskvil og Anne K Hauge sammen med Tønsbergs Talsperson Kjell Anders Lier.